Vekslende selvstendighet

  • Posted on: 25 January 2016
  • By: Thomas Haugen

Selvstendighet er helt klart noe som endrer seg i løpet av et øyeblikk. Det er så avhengig av situasjonen jeg befinner meg i og sammenhengen jeg er der i. Etter så mange år som svaksynt og blind føler jeg at jeg mestrer hverdagen og at mitt synstap stort sett er mindre i fokus enn andre hverdagslige utfordringer. De er det jo av og til nok av som familiefar og yrkesaktiv.

På lørdag var hele familien på tur i Oslo. «Disney on ice» var rammen. Tusenvis av voksne og barn var samlet i Oslo Spektrum. Midt i showet slo det meg at jeg der og da trolig var på mitt minst selvstendige. Alt utenfor plassen jeg satt på var utrygg grunn. Trappene var bratte, gangene var mange og lydbildet gjorde at jeg nesten ble litt svimmel. Jeg hadde uten tvil manøvrert meg rundt hvis jeg måtte, men det hadde ikke gått fort eller vært en opplevelse jeg hadde satt pris på. Uten min kones støe hånd og kontroll på barn og mann er jeg usikker på om jeg hadde funnet veien ut. Ved showets slutt var støynivået og varmen nesten like trykkende som presset fra alle andre som også ville ut i januarkvelden.
Barna koste seg og det var en tur som var vel verdt både tid og penger.
Selvstendigheten min kom egentlig ikke helt tilbake før jeg satte føttene på den snødekte asfalten utenfor huset. Da var jeg igjen på kjente ruter og midt inne i velkjente mentale kart.

Heldig er jeg som har kone og barn som gjør at jeg blir dratt ut av komfortsonen. Et lite snev av utrygghet dreper ingen, men er derimot berikende.