Thomas tenker og forteller

Opplevelser og tanker fra dagliglivet som til en viss grad preges av redusert syn.

Flytende.

  • Posted on: 2 September 2016
  • By: Thomas Haugen

I meg bor det mange kontraster. Sider av meg selv
som på flere måter strider mot hverandre. samtidig som de er motsetninger er de alle viktige brikker. Brikker som til sammen utformer hele meg.

Nye spor.

  • Posted on: 15 July 2016
  • By: Thomas Haugen

Stemmen gjentok det samme livløse budskapet. Forklarende. Beklagende. Ordene druknet jevnlig i støyen fra stemmer med mye mer kraft og liv. De vekslet mellom frustrasjon og sinne.

Jeg sto der jeg som oftest sto på denne tiden av dagen. Et godt stykke opp på perrongen like under ventilasjonsviften. Ved siden av meg lå Diva. Rolig. Lett pesende. Det var varmt. Trykkende varmt. Kanskje var heten en del av årsaken til at toget var innstilt. Alle tog var nå innstilt på ubestemt tid.

Kontakt.

  • Posted on: 22 March 2016
  • By: Thomas Haugen

Runden er den samme. Jeg har gått den hundrevis av ganger. Fartsdumper og fortau har endret seg lite. Husene står der de alltid har stått. Veien kan jeg heldigvis gå i blinde. Skrittene fører meg sikkert i riktig retning. Jeg tenker mens hunden snuser.

Stillstand.

  • Posted on: 17 March 2016
  • By: Thomas Haugen

Den store kofferten ga litt etter, men ble stående stødig sekunder etter at jeg hadde satt meg ned. Stokken brettet jeg i to og la den over fanget. Det fikk være nok at utstrakte bein kunne ta rollen som snublefeller for de forbipasserende pendlerene.
Den kjølige brisen fikk litt mindre tak etter at jeg hadde brettet opp kragen på den korte frakken, men det var helt klart at høsten hadde kommet for å bli.
Kofferten fungerte godt som sitteplass. Likevel var det bra at det kun var noen minutter til toget kom. Vekten av meg fikk den til å bule på flere steder.

Haik

  • Posted on: 3 February 2016
  • By: Thomas Haugen

Haike. Det er en metode for transport jeg benytter ganske ofte. Av og til er det av latskap. Andre ganger handler det om at det er helt nødvendig.
Jeg tenker da ikke på haiking i tradisjonell forstand. Stå langs veikanten og rekke ut en tommel. Hive seg inn i biler av ymse kvalitet. Førere med samme variasjon i type og årgang. Min form for haiking er mer diskre. Vel, som oftest er den det.

Befriende blindhet.

  • Posted on: 27 January 2016
  • By: Thomas Haugen

Jeg husker den ettermiddagen svært godt. En varm sommerdag sto jeg utenfor en kiosk på Majorstuen. I solsteiken spiste jeg en is mens jeg ventet på noen venner. Idyllen ble brutt av en stemme som hadde noe på hjertet.

- Er du helt blind?
Jeg ble litt forundret, men svarte bekreftende.
- Det skal du være glad for. Da slipper du å se alt det fæle her i verden.
Jeg jattet med og stemmen ble borte da mine venner kom ut.

Vekslende selvstendighet

  • Posted on: 25 January 2016
  • By: Thomas Haugen

Selvstendighet er helt klart noe som endrer seg i løpet av et øyeblikk. Det er så avhengig av situasjonen jeg befinner meg i og sammenhengen jeg er der i. Etter så mange år som svaksynt og blind føler jeg at jeg mestrer hverdagen og at mitt synstap stort sett er mindre i fokus enn andre hverdagslige utfordringer. De er det jo av og til nok av som familiefar og yrkesaktiv.

Sider