Thomas tenker og forteller

Opplevelser og tanker fra dagliglivet som til en viss grad preges av redusert syn.

Kaos og kontroll (del 2 av 2)

  • Posted on: 19 June 2014
  • By: Thomas Haugen

Oppmuntret av min egen lille seier lastet jeg nå inn mitt mentale kart over turens neste etappe. Dette gjorde jeg samtidig som høyre fot gled sakte over kanten på skråplanet. Slik sjekket jeg at jeg sto i riktig retning.

Nesten samtidig som jeg startet ferden nedover hørte jeg beskjeden fra det som trolig var en av ungdommenes lærer;
«Ok, da er alle her. Nå går vi ned til perrongen!».

Kaos og kontroll "del 1 av 2)

  • Posted on: 19 June 2014
  • By: Thomas Haugen

Kaos.

Jeg finner ikke et bedre ord for å beskrive det jeg opplevde når jeg raskt nærmet meg fontenen ved Nationalteateret.

Støyen var nesten nok til å sette meg ut.
Den la seg som et lokk over de vanlige lydene som preget dette området av byen.
Det fossende vannet fra fontenen lød ikke like skarpt som vanlig. Det samme gjaldt for summingen som vanligvis kunne høres fra trikk, buss og bil fra de nærliggende veiene.
Det var heller ingen musikanter å høre. Det var uvanlig. De pleide å fungere som et godt lydfyr som markerte nedgagen til togperrongene.

Et smell med mange dimensjoner.

  • Posted on: 17 June 2014
  • By: Thomas Haugen

I det jeg har kommet meg ned de få trappetrinnene hører jeg skrittene.
Samtidig som jeg bruker stokken for å orientere meg registerer jeg at støyen fra den raske gangen blir kraftigere.

Med ett smeller jeg inn i en kropp. Den varme massen flytter seg et par skritt bakover som en følge av min fart og tyngde.

Jeg stopper opp.
Forundret, men ikke irritert.

Det vil si, jeg ble ikke irritert før jeg forsto hva som hadde skjedd.
En halvveis bekjent hadde med vilje plassert seg i veien for meg.

Av og til kan en centimeter være nok.

  • Posted on: 16 June 2014
  • By: Thomas Haugen

En kjent norsk musiker sang om at av og til er en millimeter nok.
Jeg forstår hva hun mener. Hvertfall hvis vi kan øke det til en centimeter….

I ettermiddagsrushet snirklet jeg meg nedover Universitetsgaten. På vei hjem.
Sola varmet ansikt og de bare armene.
Fortauet var som vanlig full av mennesker, vogner, skilt og andre hindringer jeg ikke helt vet hva er.

Jeg holdt min normale, og relativt høye, gangfart.
Midt i en forbikjøring av noen tyske turister kjente jeg det….

En nødvendig påminnelse.

  • Posted on: 16 June 2014
  • By: Thomas Haugen

Kjenner du følelsen?
Følelsen som kommer av å haste ned til toget en tidlig mandag….
Tankene suser rundt i hodet, mens kroppen blir stadig varmere av rask gange og kompliserte tanker….

Kjenner du følelsen?
Følelsen som følger av å være ukonsentrert og lite til stede i verden rundt deg….

Slik var min start på dagen.
Disse følelsene dundret rundt i kroppen, og de fikk med ett selskap…
Følelsen av forbauselse og redsel skyldte gjennom hode og kropp i det jeg tråkker utenfor kanten……
Jeg husker at jeg tenkte «Hvilken kant er dette?»….

Den hvite stokken - Venn og fiende.

  • Posted on: 19 December 2013
  • By: Thomas Haugen

I 2009 skrev jeg flere tekster som en del av arbeidet med boken jeg ønsker å skrive. Jeg fant denne refleksjonen da jeg gikk gjennom en gammel pc.
Jeg kommer med tid og stunder til å utdype det jeg har skrevet i denne rankerekken, men jeg opplever at det som står her fint greier seg på egne ben.

DEN HVITE STOKKEN – VENN OG FIENDE.

Kan blinde og svaksynte jobbe?

  • Posted on: 19 December 2013
  • By: Thomas Haugen

Den følgende teksten fant jeg ved en tilfeldighet når jeg gikk gjennom en utdatert pc jeg hadde liggende på kontoret.
Teksten skrev jeg i 2009, men jeg husket den ikke. Jeg vet heller ikke om jeg gjorde den ferdig den gang, eller om det som dere nå skal få lese kun er en ramme og et skjelett. Uansett er temaet arbeid, og dette er et av de første forsøkene på å lage et kapitell til boken jeg ønsker å skrive.

Blind vold?

  • Posted on: 19 November 2013
  • By: Thomas Haugen

De siste månedene har det vært mange oppslag i media om ransbølger i Oslo.
Flere aviser har funnet ut at Oslo er Europas mest utrygge by.
Ja, til og med New York skal visstnok være tryggere enn lille Oslo.

I disse månedene har jeg ved flere anledninger blitt spurt om jeg som blind føler meg utrygg, når jeg ferdes rundt i byen. Samme type spørsmål fikk jeg også før antall ran i hovedstaden vokste til større og større høyder.

Hver gang jeg får spørsmålet må jeg både tenke og kjenne etter.
Er jeg utrygg? Er jeg trygg?

Sider